Tenk deg at du endelig har funnet drømmeboligen. På visning oppdager du noe som kan ligne på muselort under kjøkkenbenken. Selger opplyser imidlertid at det tidligere har vært problemer med mus i boligen, men at problemet ble utbedret for et par år siden. Du slår deg til ro med forklaringen og kjøper boligen. Kort tid etter overtakelsen oppdager du omfattende museskader. Kan du kreve noe av selger, eller burde du ha undersøkt boligen nærmere før kjøpet?
Dette var blant spørsmålene Høyesterett tok stilling til i en dom avsagt 11. september 2025 (HR-2025-1749-A). Dommen gir viktige avklaringer om hvor langt kjøpers undersøkelsesplikt strekker seg ved kjøp av bolig, og i denne artikkelen gir vi deg en innføring av de viktigste utgangspunktene.
Når foreligger det en mangel?
Utgangspunktet for vurderingen av om et forhold utgjør en «mangel» ved en brukt bolig eller annen eiendom, er partenes avtale. Det følger av avhendingsloven § 3-1. Dersom avtalen ikke gir svar, kan eiendommen ha en mangel dersom den ikke er i samsvar med det kjøperen kunne forvente ut fra blant annet eiendommens type, alder og synlige tilstand, jf. avhendingsloven § 3-2. Det skal med andre ord foretas en helhetsvurdering av hva kjøperen med rimelighet kunne forvente.
I 2022 skjedde det en endring i avhendingsloven § 3-9, ved at adgangen til å ta generelle «som den er»-forbehold fikk ikke lenger virkning for forbrukerkjøp. Forbrukerkjøp er salg av eiendom der kjøperen er en fysisk person som ikke hovedsakelig opptrer som ledd i næringsvirksomhet. Det har ingen betydning om selger er næringsdrivende eller ikke.
Lovendringen innebar at en større del av risikoen for skjulte feil og mangler ble lagt på selgeren. Bestemmelsen må imidlertid ses i sammenheng med avhendingsloven § 3-10, som gjelder kjøpers undersøkelsesplikt.
Hvilke mangler kan kjøperen ikke gjøre gjeldende?
For at kjøper skal miste retten til å gjøre en mangel gjeldende på grunn av sin kunnskap, må kjøper som utgangspunkt ha kjent til selve mangelen, eller måtte ha forstått at den forelå, jf. avhendingsloven § 3-10.
Kjøper kan også miste retten til å gjøre en mangel gjeldende, dersom han eller hun burde ha oppdaget mangelen ved undersøkelser vedkommende faktisk har foretatt. Det samme gjelder ved undersøkelser som selger har oppfordret til, men som kjøper uten rimelig grunn har unnlatt å gjennomføre.
I HR-2025-1749-A avklarer Høyesterett at kjøper ikke har en generell og ubetinget plikt til å undersøke boligen før kjøpet. Høyesterett understreker at det er selger som normalt kjenner boligen best, og som derfor har de beste forutsetningene for å gi opplysninger om dens tilstand.
Når selger inviterer til visning, regnes det som en oppfordring til å undersøke boligen. Kjøper må da gå gjennom boligen på en vanlig og aktsom måte. Det kreves ikke mer omfattende undersøkelser, for eksempel med sakkyndig.
Oppfordringer til nærmere undersøkelser som går ut over det man foretar på visning, må være tilstrekkelig konkretisert og begrunnet. Oppfordringen må begrunne hva som skal undersøkes, og hvorfor. En generell oppfordring i salgsoppgaven om å undersøke boligen nøye er ikke tilstrekkelig. Mangelen må også kunne oppdages ved den nærmere undersøkelsen.
Hva kom Høyesterett frem til i HR-2025-1749-A?
I saken for Høyesterett hadde kjøperne fått opplysninger om tidligere museproblemer og om at deler av arbeidet på eiendommen var utført av ufaglærte. Under visningen oppdaget kjøperne også det som kunne være muselort. Opplysningene innebar ikke i seg selv at kjøperne kjente til konkrete feil eller mangler ved boligen. De kunne imidlertid indikere en risiko for at slike forhold forelå.
Etter overtakelsen ble det oppdaget museskader, feil ved boligens ytterkledning og feilmontert fuktsperre i garasjen. Lagmannsretten mente at kjøperne burde ha undersøkt disse forholdene nærmere før kjøpet, og at de derfor hadde mistet retten til å gjøre manglene gjeldende.
Høyesterett kom derimot frem til at kjøperne ikke hadde mistet retten til å gjøre forholdene gjeldende som en mangel. Retten la blant annet vekt på at det ikke var gitt opplysninger om hvilke arbeider som var utført av ufaglærte, eller hvilke bygningsdeler arbeidene gjaldt. Kjøperne var riktignok gjort oppmerksom på at det var utført egenarbeid, men ikke at det var feil eller mangler ved arbeidene. I den aktuelle saken ville det ha krevd byggfaglig innsikt for å stille relevante, oppklarende spørsmål til selgerne om hvordan arbeidene var utført, noe som ikke kunne forventes av en ufaglært kjøper.
Da kjøperne i saken oppdaget mulig muselort under visningen, spurte de selger om forholdet og fikk opplyst at museproblemet var utbedret. Verken egenerklæringsskjemaet eller selger oppfordret kjøperne til å foreta nærmere undersøkelser. Det var heller ingen ytre tegn til skader som lot seg konstatere under visningen.
Høyesterett mente derfor at kjøperne hadde oppfylt sin undersøkelsesplikt ved en vanlig, aktsom besiktigelse på visning. Opplysninger som bare tyder på en risiko for feil, for eksempel at det tidligere har vært mus eller at det er gjort ufaglært arbeid, utløser ikke i seg selv noen plikt til nærmere undersøkelser.
Hva betyr dommen for boligkjøpere?
Dommen tydeliggjør at kjøpere ikke uten videre overtar risikoen for skjulte feil og mangler bare fordi salgsdokumentene inneholder opplysninger om mulige problemer.
Det betyr likevel ikke at kjøper kan se bort fra opplysningene i salgsdokumentene. Kjøper må fortsatt sette seg inn i informasjonen som gis, og kan ikke senere gjøre gjeldende forhold som fremgår tydelig av dokumentasjonen. Opplysninger om risiko kan også få betydning for hva kjøper med rimelighet kunne forvente av boligens tilstand.
Kjøper forventes å undersøke boligen på vanlig måte, men skal ikke måtte avdekke skjulte feil som krever byggfaglig kompetanse. Selger kan heller ikke overføre risikoen for slike feil til kjøper bare ved å gi generelle opplysninger om mulige problemer. Hvorvidt slike forhold faktisk utgjør mangler som gir grunnlag for prisavslag eller andre krav, må likevel vurderes konkret.
Adnor Advokat bistår privatpersoner, næringslivsklienter og offentlig virksomhet innenfor de fleste rettsområder. Vi har hovedkontor i Trondheim, men har også lokalkontorer på Hitra/Frøya, Fosen (Brekstad/Åfjord) og Kyrksæterøra. Vi bistår hovedsakelig klienter i Trøndelag, men tar også saker i resten av landet. Send gjerne en henvendelse via vårt kontaktskjema, eller direkte til den enkelte advokat.

27.10.202614:30

06.07.202308:31


28.01.202212:35

21.01.202210:53

01.07.202100:00