Samliv og samlivsbrudd

 

Familielivet kan brått bli endret, enten ved samlivsbrudd eller dødsfall. Dette reiser ulike problemstillinger, særlig av økonomisk art.  For ektefeller er det økonomiske forholdet mellom partene i stor grad regulert gjennom ekteskapsloven, mens det for samboeres del ikke er like lovregulert. Noen misforstår og tror at samboere er likestilt med ektefeller, men dette kan føre til ubehagelige overraskelser. Det som er sikkert, uavhengig av om man er samboer eller ektefeller er at et samlivsbrudd medfører økonomiske konsekvenser for partene.

 

Samboere

 

Samboeravtale

En samboeravtale har til hensikt å sikre en mest mulig rettferdig fordeling av verdier ved et eventuelt brudd. Etter et langt samliv med sammenblandet økonomi kan det være vanskelig å dokumentere hvem som eier hva, samt hvor stor eierandel hver av partene har i eiendelen. En samboeravtale kan med gode grunner være et dynamisk dokument, der man regelmessig oppdaterer innholdet i den.

En samboeravtale bør som et minimum regulere hvem som eier hva og hvordan ansvar for gjeld fordeles. Avtalen bør også avklare hvordan løpende utgifter skal fordeles. Man bør også sørge for at det er samsvar mellom det som er regulert i samboeravtalen og det man finner i offentlige registre om blant annet eierskap til bolig, hytte, bil etc. Man bør også ta inn i avtalen hvordan eventuell verdistigning på formuesgjenstander skal fordeles.

Det kan også være viktig å ha et bevisst forhold til om det skal være en økonomisk kompensasjon til den parten som eventuelt har vært hjemmeværende eller jobbet redusert i en periode med hektisk småbarnsliv. Denne parten blir liggende etter den andre parten når det gjelder opptjening av pensjonspoeng, og er ikke noe man nødvendigvis har i tankene i starten av familielivet.

Det er ingen formkrav til en samboeravtale, men det anbefales å ta kontakt med advokat for utformingen. Advokaten har som regel bred erfaring med både opprettelsen av samboeravtaler, men kjenner også til hva som er typiske tvistetema etter samlivsbrudd.

 

Samboeres arverett

Det er fortsatt et skille mellom ektefellers og samboeres arverett etter arveloven. Samboere tar arv etter hverandre dersom de har/har hatt eller venter barn sammen. Samboerens arverett etter loven er 4 G. Denne arveretten kan både begrenses og utvides ved testament.

For samboere som ikke har felles barn, men som har bodd sammen i minst 5 år, er det adgang til å testamentere inntil 4 G til samboeren. En testamentsbestemt rett til arv på inntil 4 G vil gå foran livsarvingenes pliktdelsarv. Det vil være G ved arvefallet, ikke testasjonstidspunktet som er avgjørende.

Testamentet må gjerne skrives før samboerskapet har vart i 5 år. Men testamentet får imidlertid ikke den virkning at det går foran livsarvingenes pliktdelsarv dersom testator skulle avgå med døden før samboerskapet har vart i 5 år.

Ved samlivsbrudd vil tolkningspresumpsjonen være at testamentet bortfaller. Det kan uansett være lurt å ta inn en passus i testamentet om at den aktuelle disposisjonen bortfaller dersom samlivet skulle opphøre på annen måte enn ved død.

 

Ektefeller

Felleseie

Felleseie er en betegnelse på formuesordningen mellom ektefeller og som inntrer ved inngåelsen av ekteskap. At ektefeller har felleseie betyr ikke nødvendigvis det samme som at eiendelene er i sameie.  Man får altså ikke medeiendomsrett til ektefellens eiendeler under samlivet.

Felleseiet er grovt sagt de verdiene ektefellene har skapt gjennom samlivet og omfatter både positive verdier og gjeld. Felleseiet skal som hovedregel deles likt ved samlivsbrudd. Partene har avtalefrihet i det økonomiske oppgjøret. Klarer man ikke å bli enige på egenhånd er det en smart investering å ty til juridisk bistand. En advokat vil veilede partene i hvilke regler som gjelder etter ekteskapsloven, og kan bistå i å sette opp en avtale som helst sikrer at begge parter lever godt videre.

 

Særeie

Særeie handler om fordeling av verdi ved skilsmisse eller dødsbo, og er en avtale om unntak fra likedeling av felleseiet. Ektefeller kan avtale særeie på hele eller deler av formuen. Avtale om særeie krever ektepakts form, eller det kan være bestemt av arvelater eller giver. Særeie innebærer at den ektefelle som har særeie beholder særeiet ved ekteskapets opphør.

 

Ektepakt

En ektepakt må inngås skriftlig og underskrives av begge partene samt to vitner. Hvis ektepakten er til fordel for bare den ene ektefellen, for eksempel hvis det ytes en gave eller bestemmes at enkelte eiendeler skal være dennes særeie er det derimot ikke nødvendig at denne ektefellen medvirker til ektepakten.

Når det gjelder tinglysning av ektepakten hersker det en misforståelse om at ektepakten må være tinglyst for at den skal kunne gjøres gjeldende ved et eventuelt samlivsbrudd. Til tross for manglende tinglysning vil ektepakten være gyldig mellom partene ved et eventuelt samlivsbrudd. Tinglysningen har betydning for eventuell pågang fra kreditorer. Det betyr at ektepakten må være tinglyst for at kreditorer ikke kan ta beslag i ektefellens eiendeler/fast eiendom. En ektepakt som overdrar fast eiendom fra en ektefelle til en annen må uansett tinglyses hos Kartverket. Det er altså en klar fordel å sørge for å tinglyse en ektepakt uansett for å sikre ektepaktens beviskraft.

 

Skjevdeling

Det reises mange spørsmål om skjevdeling eller skjevfordeling. Ekteskapslovens begrep er skjevdeling, og følger av ekteskapsloven § 59.

Regelen om skjevdeling er et unntak fra hovedregelen om likedeling. Skjevdeling inntrer ikke automatisk, men kan kreves av en ektefelle som har verdier av formue som klart kan føres tilbake til midler en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått, eller senere har ervervet ved arv eller gave fra andre enn ektefellen. Det vil si at dersom den ene ektefellen eide bolig da ekteskapet ble inngått, kan daværende verdi av boligen kreves holdt utenfor delingen. Det er en krevende øvelse å beregne er skjevdelingskrav og det anbefales å ta kontakt med advokat for bistand.

I likhet med mange andre rettsregler er heller ikke skjevdelingsregelen unntaksfri. Dersom retten til å holde midler unntatt deling gjennom skjevdelingsregelen fører til et åpenbart urimelig resultat kan rettigheten falle bort, enten helt eller delvis.

 

Behov for bistand?

Adnor Advokat har lang erfaring med å bistå ektefeller og samboere, for eksempel i forbindelse med utforming av samboeravtaler og ektepakter og ved fordeling av formuen etter samlivsbrudd. Send gjerne en henvendelse via vårt kontaktskjema, eller direkte til den enkelte advokat. Vi har hovedkontor i Trondheim, men har også lokalkontorer på Hitra, Frøya og Kyrksæterøra. Vi bistår hovedsakelig klienter i Trøndelag, men tar også saker i resten av landet. 

This site uses cookies. For more information click here.