Hvorfor har vi egne regler om offentlige anskaffelser?

Offentlige organer forvalter fellesskapets midler for å utføre oppgavene sine, og de skal ivareta fellesskapets interesser på en effektiv måte. Blant annet på grunn av dette, gjelder det strenge regler for hvordan de skal gå frem for å lyse ut et offentlig anbud, hva som kan vektlegges når man velger mellom anbudene, og prosedyrer som skal følges når en av anbyderne velges. Det gjelder også egne frister og strenge regler om mulighetene til å gjøre endringer i kontrakten underveis.

Det viktigste regelverket i anskaffelsesretten er anskaffelsesloven med tilhørende forskrift fra 2016, forsyningsforskriften fra 2016 og klagenemndforskriften fra 2002.

Konsekvenser ved brudd på regelverket

Hvis det offentlige ikke følger reglene i lov eller forskrift, kan de bli erstatningsansvarlige overfor en eller flere av anbyderne etter anskaffelsesloven § 10.

Dersom en anbyder mener at det kommunale organet ikke har fulgt reglene, kan vedkommende klage inn saken for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA). KOFA skal komme med en skriftlig, begrunnet uttalelse, hvor de tar stilling til om det er begått brudd på anskaffelsesloven og forskrifter gitt med hjemmel i denne. KOFA uttaler seg ikke om de rettslige konsekvenser av brudd. De kan likevel uttale seg om vilkårene for klager til å kreve erstatning anses oppfylt hvis de finner grunn til det.

Alternativt kan anbyder reise direkte søksmål for tingretten. I enkelte tilfeller kan det også være grunnlag for såkalt "midlertidig forføyning" for å hindre at kontrakt blir inngått i påvente av rettens endelige behandling, eller å avkorte en allerede inngått kontrakt eller kjenne den uten virkning. KOFA kan også ilegge det offentlige organet overtredelsesgebyr for brudd på regelverket.

Krav på erstatning

En anbyder som mener å ha blitt påført et økonomisk tap som følge av at det offentlige organet har brutt reglene for offentlige anskaffelser, kan kreve erstatning. Anbyderen må i så fall sannsynliggjøre at det foreligger et tilstrekkelig klart brudd på lov eller forskrift, og at anbyderen har lidt et økonomisk tap som følge av bruddet. Avhengig av forholdene i saken, kan det være aktuelt både å kreve erstatning for «den positive kontraktsinteressen» og «den negative kontraktsinteressen».

Den negative kontraktsinteressen knytter seg til utgifter og omkostninger anbyderen har hatt i forbindelse med deltakelsen i anbudskonkurransen og eventuell klagebehandling. Anbyderen skal stilles som om vedkommende ikke hadde deltatt i anbudskonkurransen.

Den positive kontraktsinteressen knytter seg til tapt fortjeneste som følge av at anbyderen ikke får betalt i henhold til kontrakten. Det må gjøres fradrag for kostnader anbyder ville hatt til å gjennomføre kontrakten og inntekter anbyderen oppnår som følge av frigivelse av arbeidskraft til andre oppdrag. Utgangspunktet er at anbyderen skal stilles som om avtalen hadde blitt riktig oppfylt.

For at det skal være grunnlag for erstatning av den negative kontraksinteressen, er det avgjørende om leverandøren hypotetisk sett ville ha avstått fra å delta fra anbudskonkurransen dersom de visste om bruddene oppdragsgiveren ville begå. For at det skal være grunnlag for erstatning av den positive kontraktsinteressen, må det i henhold til rettspraksis foreligge «klar sannsynlighetsovervekt» for at anbyderen ville fått kontrakten hvis feilen ikke hadde blitt begått.

Behov for bistand

Saker som gjelder offentlige anskaffelser reiser ofte kompliserte juridiske problemstillinger. Adnor Advokat bistår både offentlige organer og næringslivet i saker som gjelder offentlige anskaffelser. Send gjerne en henvendelse via vårt kontaktskjema, eller direkte til den enkelte advokat. Vi har hovedkontor i Trondheim, men har også lokalkontorer på Hitra, Frøya og Kyrksæterøra. Vi bistår hovedsakelig klienter i Trøndelag, men tar også saker i resten av landet. 

Næringslivsteamet