Avtaler

Hvordan bør avtalen utformes?

Grunnlaget for avtaleforholdet legges når avtalen utformes. Ved utforming av avtalen bør man derfor sørge for å få med det man mener er viktigst og være sikker på at man blir enige om hvordan alle praktiske problemstillinger skal løses. Det kan være nyttig å få rådgivning i forhandlingsfasen for å avdekke hvilke problemstillinger som kan oppstå og sikre interessene sine. Våre advokater har lang erfaring med å vurdere hvilke forhold som bør reguleres og hvilke situasjoner man bør ta høyde for ved utforming av avtalen. 

Når er det inngått avtale?

De fleste har hørt at en muntlig avtale er like bindende som en skriftlig. I praksis er dette likevel en sannhet med modifikasjoner. Hvis det ikke finnes spesielle regler om hvordan en aktuell avtaletype skal inngås, er det riktignok ikke noe krav at avtalen må inngås skriftlig. Det er likevel som regel lurt å utforme avtalen skriftlig, både fordi det vil være det viktigste beviset på at det faktisk er inngått en avtale og for hva avtalen går ut på.

Hvordan skal avtalen tolkes?

Selv om man i utgangspunktet var enige om avtalen, kan det oppstå uenigheter og tvil om hvordan avtalen skal forstås. Avtalens ordlyd – altså selve avtaleteksten – er utgangspunktet for tolkningen. Det er likevel flere andre forhold som også kan få betydning, blant annet hva partene har ment med formuleringene i avtalen og hvordan de har praktisert avtalen.

En annen viktig problemstilling er om det skal gjelde standardvilkår/generelle betingelser for avtalen. Mange virksomheter har utarbeidet et sett med standardvilkår som de forutsetter at skal være en del av alle deres avtaler. Hovedregelen er at den andre parten må ha fått mulighet til å sette seg inn i standardvilkårene før avtaleinngåelsen hvis de skal gjelde. Videre skal det mer til for at man regner standardvilkår for å være vedtatt hvis de er veldig byrdefulle og ubalanserte.

Hvordan komme seg ut av en dårlig avtale?

Utgangspunktet i norsk avtalerett er at man må forholde seg til de avtalene man har inngått, selv om man skulle angre seg i ettertid.

Det finnes likevel noen unntak. Det kan følge av avtalen at man har rett til å si opp avtalen eller fri seg fra denne, eventuelt på nærmere bestemte vilkår. Ellers kan avtalen etter omstendighetene være ugyldig. Det kan for eksempel være aktuelt hvis en av de som har inngått avtalen ikke hadde kompetanse til å inngå avtalen, eller har en alvorlig psykisk lidelse som har påvirket avtalen. Avtalen kan også være ugyldig hvis den er inngått som følge av svik, tvang, eller hvis en av partene har gitt feil opplysninger eller holdt tilbake opplysninger fra den andre.

I noen tilfeller kan det oppstå helt ekstraordinære og uforutsette forhold etter at avtalen er inngått, som gjør det umulig for en av partene å oppfylle sin del av avtalen. Dette kan for eksempel være en global pandemi, krig eller naturkatastrofer som hindrer levering av varer. Slike ekstraordinære og uforutsigbare hendelser kalles gjerne «force majeure». Mange kontrakter og lover inneholder bestemmelser om at man kan løses fra avtalen ved force majeure.

Hva skjer hvis en av partene bryter avtalen?

Hvis en av avtalepartene ikke oppfyller forpliktelsene sine etter avtalen, kalles dette «mislighold» av avtalen eller avtalebrudd. Hva som eventuelt er konsekvensen av avtalebrudd kan følge av avtalen. Det kan også følge av regler på det aktuelle området. Typiske konsekvenser av avtalebrudd, er prisavslag, retting, heving av avtalen, eller erstatning.

I denne artikkelen om kjøp og salg kan du lese mer om hvilke krav kjøper eller selger kan stille ved avtalebrudd ved kjøp og salg av for eksempel bolig/annen fast eiendom, bil eller håndverkertjenester.

Hva hvis man ikke blir enige?

Det hender at partene ikke blir enige om det er inngått en gyldig avtale eller om hvordan avtalen skal tolkes. Vår erfaring er at mange uenigheter kan løses i minnelighet, og vi er opptatt av å forsøke å løse saken raskest og billigst mulig for våre klienter. I løpende avtaleforhold er det som regel også kritisk å opprettholde en god relasjon mellom partene.

Hvis det ikke er mulig å komme frem til en minnelig løsning som ivaretar klientens interesser, har vi lang erfaring med å føre saker for domstolene og med å bistå i klagesaker til ulike tvisteløsningsnemnder, som Forbrukerklageutvalget, Finansklagenemnda og Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglertjenester.

Du kan lese mer om rettslig behandling av tvister i denne artikkelen om tvisteløsning og prosedyre.

Hva slags avtaler bistår vi med?

Våre advokater utformer jevnlig blant annet:

• Kjøpekontrakter
• Leieavtaler
• Arbeidsavtaler
• Aksjonæravtaler
• Avtaler ved stiftelse av selskap eller organisasjon
• Transaksjoner
• Fremtidsfullmakter
• Samboeravtaler
• Ektepakter
• Samværsavtaler
• Skifteavtaler etter samlivsbrudd

Flere advokater hos oss har også godkjenning fra Finanstilsynet til å utføre «oppgjørsoppdrag». Det innebærer at advokaten bistår ved salg av eiendom uten at det brukes eiendomsmegler. Advokaten utformer i så fall kjøpekontrakt, skjøte og sikringsobligasjon/urådighetserklæring og bistår ved tinglysning.

Ut over dette kan vi selvfølgelig også skreddersy avtaler etter klientens behov.

Behov for bistand?

Adnor Advokat har lang erfaring innenfor ulike avtale-/kontraktsrettslige spørsmål. Send gjerne en henvendelse via vårt kontaktskjema, eller direkte til den enkelte advokat. Vi har hovedkontor i Trondheim, men har også lokalkontorer på Hitra, Frøya og Kyrksæterøra. Vi bistår hovedsakelig klienter i Trøndelag, men tar også saker i resten av landet.