Ny dom fra Høyesterett: Hva skal til for at foreldelse av erstatningskrav blir avbrutt ved forsøk på utbedring av mangler?

I mange saker som kommer opp for domstolene blir det spørsmål om kravet er blitt foreldet fordi man har ventet for lenge med å gå til rettslige skritt. Den 12. januar i år kom det en dom fra Høyesterett (HR-2023-00093-A) som nok kan ventes å få både en praktisk og rettslig betydning innenfor flere bransjer og fagfelt.

At avgjørelsen vil få stor betydning sier Høyesterett selv: «Det rettsspørsmålet som har vært forhandlet i Høyesterett, og som nå avklares, har stor generell betydning for entreprenørbransjen». Selv om avgjørelsen altså omfattet en sak relatert til entreprise, vil den nok fort få betydning også for andre bransjer hvor det kan være aktuelt med utbedringer etter reklamasjoner og klager.

I henhold til foreldelsesloven § 14 avbrytes en løpende foreldelse når skyldneren «erkjenner forpliktelsen» overfor fordringshaveren, altså den som har et krav. Erkjennelse kan skje uttrykkelig ved ord, eller ved handling. Spørsmålet i denne konkrete saken var om en entreprenørs mislykkede forsøk på å utbedre en mangel dermed også innebar at man hadde erkjent et erstatningskrav. Om man anser fristen som avbrutt, så er konsekvensen at det begynner å løpe en ny foreldelsesfrist fra erkjennelsen.

Dette er en problemstilling som også er velkjent fra flere andre rettsområder enn entrepriseretten, eksempelvis ved salg etter avhendingsloven og bustadoppføringsloven og andre områder hvor det er dialog mellom partene etter en påberopt reklamasjon.

Faktum i den konkrete saken var i korte trekk slik:

En entreprenør forsøkte over lang tid forgjeves å utbedre en mangel ved varmeanlegget ved et oppført leilighetsbygg, og Høyesterett formulerte sakens kjernepunkt slik:

«Spørsmålet er om en entreprenør har erkjent forpliktelsen etter foreldelsesloven § 14 ved å ha gjort ulike forsøk på mangelsutbedringer og ved den kontakt entreprenøren har hatt med byggherren i den forbindelse.»  

I motsetning til tingretten og lagmannsretten, kom Høyesteretts flertall til at de aktuelle utbedringsforsøkene ikke var å betrakte som en fristavbrytende erkjennelse.

Det hadde vært korrespondanse mellom partene, men Høyesterett konkluderte med at den ikke var av en slik art at man ikke hadde erkjent et erstatningskrav og det legges til grunn at:

«I visse tilfeller utbedrer skyldneren en mangel som ledd i et minnelig oppgjør eller av godvilje, uten at noen plikt derved erkjennes.»

At man påtar seg å utbedre en mangel er altså ikke i seg selv tilstrekkelig til å ha erkjent et erstatningsansvar, og det kreves at fordringshaveren «positivt og noenlunde klart» i ord eller handling har erkjent fordringen.  

Både forsøk på mangelsutbedringer og kommunikasjon kan også under gitte omstendigheter måtte tolkes som at en part har erkjent en utbedringsplikt, men ikke nødvendigvis også et erstatningsansvar.

For den som mener å ha et erstatningskrav er dette viktig å tenke på, i tilfelle man kan bli nødt til å iverksette andre fristavbrytende skritt (eksempelvis ta ut forliksklage eller stevning) om man ønsker å avbryte en foreldelsesfrist. På den annen side så er det altså slik at det er rom for en viss grad av utbedring og dialog for å forsøke å løse saken uten at man dermed automatisk skal bli tatt for å ha erkjent et erstatningskrav. 

Behov for bistand?

Adnor Advokat har lang erfaring med å bistå kjøpere og selgere i saker etter forbrukerkjøpsloven, kjøpsloven, avhendingsloven og andre spesiallover. Send gjerne en henvendelse via vårt kontaktskjema, eller direkte til den enkelte advokat. Vi har hovedkontor i Trondheim, men har også lokalkontorer på Hitra, Frøya og Kyrksæterøra. Vi bistår hovedsakelig klienter i Trøndelag, men tar også saker i resten av landet.

Skrevet av: advokat Paul Høgseth

Paul har juridisk embetseksamen fra 1998 og utdanning innen forsikringsøkonomi. Han har tidligere jobbet i finansbransjen, og har siden 2003 jobbet som advokat.

Paul bistår både næringslivet og privatpersoner innenfor flere rettsområder. Han jobber i dag mye med erstatningsrett, blant annet styreansvar og profesjonsansvar, pengekravsrett og panterett, garantirett, kontrakts- og entrepriserett, fast eiendom og jordskiftesaker.