Grensen mellom ytringsfrihet og hatefulle ytringer – Hvorfor ble Bernt Hulsker dømt og ikke Atle Antonsen?

To norske komikere har vært i medias søkelys i løpet av kort tid for det de selv har beskrevet som mislykkede forsøk på humor. Den ene saken endte med bot og betinget fengsel, mens den andre ble henlagt. Men hva er det egentlig som skiller sakene? Og hvor går skillet mellom ytringsfrihet og straffbare ytringer?

Hulsker-saken

TV-personlighet og tidligere fotballspiller Bernt Hulsker ble den 13. oktober 2022 dømt til bot og betinget fengsel for hatefulle ytringer og hensynsløs atferd mot en vekter med syrisk opprinnelse. Bakgrunnen var at han på et utested i Oslo natt til 10. mars 2022, ble bedt av vekteren om å forlate lokalet. I forbindelse med dette skal Hulsker ha sagt noe i nærheten av «jævla neger» og «Hvordan kan du be en hvit mann om å gå ut» til vekteren.

Antonsen-saken

Kort tid etter at dommen mot Hulsker kom, ble det kjent at også komiker Atle Antonsen var anmeldt for hatefulle ytringer og hensynsløs atferd. Bakgrunnen var Antonsens oppførsel mot den norsk-somaliske samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali på en bar natt til 23. oktober 2022. Antonsen skal blant annet ha snakket engelsk til Ali, bedt henne holde kjeft og sagt at hun var for mørkhudet til å være der. Parallellene til Hulsker-saken er åpenbare, og mange gikk nok ut fra at Antonsen også måtte møte i retten. Den 18. november ble det derimot kjent at Statsadvokaten hadde henlagt saken mot Antonsen.*

Ytringsfrihet og straffbare ytringer

I begge sakene var det sentrale spørsmålet om ytringene ligger innenfor ytringsfriheten, eller om de er over grensen for straffbare ytringer. Ytringsfriheten står sterkt i Norge, og er vernet i Grunnloven § 100 og av menneskerettighetene. Ytringsfriheten beskytter alt fra konstruktiv kritikk av styresmaktene til usmakelige og provoserende utsagn. Det skal være en høy terskel for å straffe noen for å si meningene sine. Det finnes likevel noen begrensninger av ytringsfriheten i lovverket. Blant annet er hatefulle eller diskriminerende ytringer straffbart, og ytringer kan også rammes av forbudet mot hensynsløs atferd og trusler. Med diskriminerende eller hatefulle ytringer menes det å true eller håne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller forakt overfor noen på grunn av for eksempel, hudfarge, religion eller seksuell orientering.

Det går et skille mellom offentlige ytringer og ytringer som ikke er fremsatt offentlig. Offentlige ytringer skal vurderes ut fra hvordan en alminnelig tilhører vil oppfatte utsagnet, mens ikke-offentlige ytringer både skal vurderes ut fra hvordan avsenderen og den som rammes oppfatter meningsinnholdet, og om utsagnet objektivt sett kan oppfattes slik. I denne vurderingen er det sentralt både hva som faktisk er sagt og den konkrete konteksten/sammenhengen det ble sagt i.

Betydningen av kontekst

Så hva er det som skiller disse to sakene? Statsadvokaten har henlagt saken mot Antonsen på bevisets stilling, fordi det ikke er bevist ut over enhver rimelig tvil at Antonsen har gjort noe straffbart. I følge NRK, viser Statsadvokaten til at uttalelsen må vurderes i kontekst til den umiddelbare situasjonen hvor den ble fremsatt, og partenes kjennskap til hverandres ståsted fra tidligere. Etter å ha gjennomgått alle forklaringene til fornærmede, siktede og vitnene, la Statsadvokaten til grunn at det var uenighet om hvorvidt en krangel fant sted før utsagnet eller ikke, og at det samme gjaldt situasjonen i etterkant.

Også i Hulsker-saken ble det lagt avgjørende vekt på konteksten/sammenhengen ytringen ble fremsatt i, altså at utsagnene ble sagt i en situasjon hvor dørvakten som var fra Syria forsøkte å kaste ut Hulsker fra utestedet.

Det finnes ulike meninger om både dommen i Hulsker-saken og henleggelsen av Antonsen-saken, men begrunnelsen av avgjørelsene virker å være i tråd med praksis fra domstolene i lignende saker. Både Oslo tingrett og Statsadvokaten har vurdert om utsagnene var diskriminerende eller hatefulle, blant annet ut fra konteksten/sammenhengen de ble sagt i. I Hulskers tilfelle var det skjerpende at uttalelsene skjedde til en dørvakt med utenlandsk utseende som prøvde å utføre jobben sin, mens det i Antonsens tilfelle tilsynelatende ble vurdert formildende at han og Ali hadde kjennskap til hverandres ståsted fra før og at man ikke kunne utelukke at ytringen ble fremsatt i forbindelse med en krangel.

De to sakene gir ikke noe fasitsvar på hvilke ytringer som er lovlige og straffbare. De viser likevel at konteksten/sammenhengen man sier noe i kan bli avgjørende for vurderingen. Det man også blir påminnet om av begge hendelsene, er at selvforskyldt rus ikke fritar for straff og at man ikke nødvendigvis slipper straff fordi man har prøvd å være morsom.

*Antirasistisk senter har klaget på henleggelsen av saken mot Atle Antonsen.

Skrevet av: advokat Therese Fuglemsmo

Therese Fuglemsmo begynte i Adnor Advokat AS i 2020, og har tidligere jobbet i forvaltningsenheten i Trøndelag politidistrikt og i Trondheim kommune. Hun arbeider i dag innenfor de fleste saksområder og bistår både næringsklienter og private.