Endringer i forbrukerkjøpsloven

Forbrukerkjøpsloven gjelder for avtaler om kjøp inngått mellom forbrukere og næringsdrivende. Jeg har tidligere skrevet en artikkel om forbrukerkjøpsloven, som du kan lese her. Den 16.06.2023 vedtok Stortinget endringer i dagens forbrukerkjøpslovgivning. Endringene vil tre i kraft 01.01.2024, og kjøp og salg på forbrukerkjøpslovens område etter denne datoen vil dermed omfattes av de nye reglene. De vedtatte endringene i forbrukerkjøpsloven vil etter mitt skjønn ha stor praktisk betydning for både forbrukere og profesjonelle parter. Det er derfor viktig at begge kontrahenter i slike avtaleforhold orienterer seg om disse endringene.

Hvem har vanligvis "bevisbyrden" ved mangler?

Et viktig tema innen jus er hvem som bærer den såkalte «bevisbyrden». Kort fortalt, så sikter «bevisbyrde» til hvem av partene som bærer byrden med å bevise noe. Dersom du som forbruker påstår at du har fått en vare som er i dårligere stand enn det avtalen forutsatte, er det i utgangspunktet du som må bevise dette – man sier gjerne at det er den som hevder å ha et krav mot en annen part, som bærer bevisbyrden.

Dersom man så klarer å bevise at varen faktisk er i dårligere stand enn det man kan forvente, så stiller forbrukerkjøpsloven et krav om at varen også var i en slik dårligere stand på det tidspunktet du overtok varen. Det holder altså ikke (alltid) at varen har blitt i dårligere stand enn det avtalen forutsetter – typisk ved vanlig slitasje. Den må også ha vært det på overtakelsestidspunktet. Dette er det også i utgangspunktet forbrukeren som må bevise – det er forbrukeren som bærer bevisbyrden for den påstanden.

Tidsbegrenset omvendt bevisbyrde ved forbrukerkjøp

Et viktig unntak fra utgangspunktet om at forbrukeren har bevisbyrden, er regulert i forbrukerkjøpsloven § 18 andre ledd. Slik bestemmelsen lyder i dag, «snus» bevisbyrden dersom feilen/den dårligere kvaliteten viser seg innen 6 måneder fra overtakelsen. Med andre ord skal en feil som viser seg innen 6 måneder fra overtakelsen, forutsettes å ha vært foreliggende på overtakelsestidspunktet. I slike tilfeller, er det selgeren som må bevise at varen på overtakelsestidspunktet ikke var i dårligere stand enn det avtalen forutsatte. Litt enklere sagt, så må selgeren her bevise at varen på overtakelsestidspunktet holdte den kvaliteten som avtalen forutsatte.

Denne såkalte «presumsjonsregelen» er en del av lovgivningen som er ment å beskytte forbrukeren.

Utvidelse av bruksområdet for omvendt bevisbyrde

Dette leder oss til den endringen som muligens vil ha størst praktisk betydning for både selgeren og forbrukeren. 6-månedersperioden med omvendt bevisbyrde utvides etter den nye loven til 2 år.Det vil si at mangler som for eksempel viser seg 1 ½ år etter overtakelse av varen, skal forutsettes å ha vært tilstede ved overtakelsen – her er det altså selger som bærer bevisbyrden for at varen var levert i henhold til avtalen.

Denne endringen kan være en fallgruve for selgere i forbrukerkjøpsforhold, og det kan åpne for svært vanskelige bevismessige spørsmål. Dette gjelder særlig dersom det ikke dokumenteres godt nok hvilken tilstand varen var i på overtakelsestidspunktet.

Innskrenkning av selgerens adgang til å rette mangler?

En annen endring i lovens ordlyd det er verdt å trekke frem er reguleringen av hvordan avhjelp (retting av feilen eller omlevering) skal skje. Jeg mistenker at denne endringen ikke vil medføre en større endirng i praksis. Men den er likevel verdt å merke seg, og særlig for forbrukerens del, fordi den illustrerer godt hvordan dagens lov praktiseres.  

I dagens forbrukerkjøpslov fremgår det at selgeren ikke har rett til å foreta mer enn to avhjelpsforsøk for samme mangel. Dette har ikke vært tolket og praktisert slik at selgeren alltid har to avhjelpsforsøk, og dette kommer tydeligere frem i endringene som trer i kraft i 2024.

I den nye loven sløyfes bestemmelsen om at selgeren ikke har rett til å foreta mer enn to avhjelpsforsøk. I stedet erstattes denne med:

«Viser det seg en mangel etter retting eller omlevering, kan forbrukeren avvise ytterligere avhjelp, med mindre det er rimelig at selgeren får et nytt forsøk».

Lovens ordlyd forutsetter her at selger har ett avhjelpsforsøk, og at forbrukeren, dersom «samme mangel» oppstår igjen, som hovedregel kan avvise ytterligere avhjelp. Forbrukeren kan da kreve prisavslag og heving i stedet. Når dette er sagt, gir den nye ordlyden i samme bestemmelse et unntak fra dette, nemlig for de tilfellene det er «rimelig» at selgeren får et nytt forsøk på avhjelp.

Et typisk eksempel på et tilfelle der det er rimelig at selger får et nytt avhjelpsforsøk, er når feilen er sjelden, eller når feilen kan være forårsaket av flere forskjellige underliggende problem.

Behov for bistand?

Ta gjerne kontakt dersom du har behov for bistand fra advokat i en sak etter forbrukerkjøpsloven, eller hvis hvis du har spørsmål om endringene i forbrukerkjøpsloven eller ønsker en gjennomgang av rutinene i din bedrift. 

Adnor Advokat har lang erfaring innenfor kjøpsretten, deriblant saker etter forbrukerkjøpsloven. Send gjerne en henvendelse via vårt kontaktskjema, eller direkte til den enkelte advokat. Vi har hovedkontor i Trondheim, men har også lokalkontorer på Hitra, Frøya og Kyrksæterøra. Vi bistår hovedsakelig klienter i Trøndelag, men tar også saker i resten av landet.

Skrevet av: advokatfullmektig Martin Nordli Pedersen

Martin har master i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Han skrev masteravhandling om entrepriserett, herunder om ansvarlige aktørers (etter plan- og bygningsloven) erstatningsansvar ved tap som følge av avgitt informasjon og øvrige pliktbrudd. Han har også spesialisering innen forsikringsrett, selskapsrett, tilvirkningskontrakter og skatterett.

Martin bistår både forbrukere og næringsdrivende på en rekke rettsområder, særlig innenfor kjøpsrett og spørsmål knyttet til fast eiendom. I møte med klient er han engasjert og nysgjerrig, og søker alltid løsning på klientens vegne med klientens beste som ideal.