Hva gjør du dersom opptjente lønninger og feriepenger uteblir?

Som ansatt i det private næringsliv kan du oppleve at arbeidsgiver ikke utbetaler lønn innen avtalt frist eller feriepenger innen lovbestemt frist. Du har i så fall god grunn til snarest å forespørre arbeidsgiver om hva som er årsaken til dette.

Ikke vent for lenge

Årsaken til manglende utbetaling av lønn og feriepenger er gjerne at arbeidsgiver har økonomiske problemer.

Den ansatte vil ordinært være tjent med å gå i gang med en prosess for innfordring.  Dette bør ikke avventes for lenge. Lønnsgarantiordningens ansvar for å dekke lønn og feriepengekrav er begrenset basert på hvor langt tilbake i tid kravene er opptjent jf. nærmere om dette nedenfor. 

Dersom den ansatte går i gang med ordinær inkassopågang eller forliksklage/søksmål mot arbeidsgiver, kan dette bli tidkrevende. Vedkommende sitt krav kan i så fall helt eller delvis bli for gammelt til at Lønnsgarantiordningen vil dekke dette ved en eventuell senere konkurs.

Hensynet til rask saksgang ivaretas bedre dersom den ansatte igangsetter en prosess med sikte på at arbeidsgiver tas under behandling som konkursbo. En slik prosess kan være den foretrukne med mindre manglende utbetaling av lønn skyldes at lønnskravet er omstridt og ikke skyldes arbeidsgivers økonomiske problemer.

Dog må selvfølgelig hensynet til en rask prosess veies mot at en konkurs ordinært fører til at virksomheten innstilles og de ansatte blir oppsagt.

Søk hjelp

For å sikre at prosessen mot arbeidsgiver skjer i henhold til konkurslovens prosedyreregler anbefales du å søke bistand hos din fagforening eller hos advokat.

Kostnader til advokat som påføres den ansatte i konkursprosessen mot arbeidsgiver vil som hovedregel være dekket av Lønnsgarantiordningen dersom prosessen fører frem til konkurs. Den advokat som engasjeres bør innledningsvis klargjøre hvorvidt prosessen innebærer noen kostnadsrisiko for deg.

Merk deg at Lønnsgarantiordningen under ingen omstendighet dekker utgifter til advokat i tiden etter konkursåpningen.  Etter konkursåpningen er det den oppnevnte bostyrer som yter deg bistand til å søke om dekning av lønn og feriepenger hos Lønnsgarantiordningen.

Konkursbegjæring til domstolen

En konkursbegjæring skal fremsettes for domstolen. 

I en konkursprosess mot arbeidsgiver på grunn av lønns- eller feriepengekrav vil den ansatte slippe å betale rettsgebyr til domstolen.  Unntatt er de tilfelle domstolen mener at arbeidstakers hensikt med konkursbegjæringen er å skade arbeidsgiver eller konkursbegjæringen for øvrig er uten saklig grunn.

Grunnlaget for begjæringen må som hovedregel være et krav mot arbeidsgiver som er klar og forfalt.  Dette betyr at domstolen kan komme til å avvise en konkursbegjæring som er basert på et krav som arbeidsgiver i sin helhet har saklig grunnlag for å bestride.

Begjæringen vil dessuten ikke føre frem til konkurs uten at domstolen legger til grunn at arbeidsgiver er insolvent. Dette er situasjonen når arbeidsgiver ikke er i stand til å betale sine regninger etter hvert som de forfaller og heller ikke har tilstrekkelige verdier som etter en realisasjon kan dekke opp all gjeld.

Dersom den ansatte går frem slik konkursloven foreskriver, bl.a. med forkynnelse av konkursvarsel, må domstolen legge til grunn at det er en presumpsjon for at arbeidsgiver er insolvent.  I så fall har den arbeidsgiver som eventuelt vil unngå konkurs bevisbyrden for at foretaket allikevel ikke er insolvent eller at insolvensen kun er forbigående.  Dersom arbeidsgiver ikke oppfyller bevisbyrden skal bedriften som hovedregel slås konkurs.

Ved konkursåpningen oppnevnes en advokat som bostyrer.  Denne vil snarest kontakte de ansatte og gi dem informasjon om deres rettigheter overfor Lønnsgarantiordningen.

Lønnsgarantiordningen

Som hovedregel har den ansatte krav på å få dekket følgende fra Lønnsgarantiordningen:

• Ubetalt lønn for opp til 6 måneder inklusive lønn for de første 30 dager etter konkursåpningen. Ordinær lønningsdag for kravet skal ikke være tidligere enn 12 måneder før den dato konkursbegjæringen innkom til tingretten.
• Ikke utbetalte feriepenger forutsatt at de er opptjent i det år konkursbegjæringen har innkommet domstolen eller i foregående år. Dette omfatter også feriepenger opptjent av lønn som dekkes av Lønnsgarantiordningen i henhold til ovenstående kulepunkt. 
• Fordring på pensjon og erstatning for tap av arbeidsvederlag.

Den samlede dekning fra Lønnsgarantiordningen skal ikke overstige Grunnbeløpet X 2.  Grunnbeløpet er kr 111.477 fra 01.05.2022 og reguleres på nytt fra 01.05.2023.

Dersom Lønnsgarantiordningen utbetaler lønn for en periode der den ansatte har mottatt dagpenger under arbeidsløshet skal dagpengene refunderes ved trekk i utbetalingen fra Lønnsgarantiordningen.

Det er begrensninger/unntak med hensyn til lønnskrav fra ansatte som har eierandeler i bedriften eller som tilhører ledelsen.

Dersom den ansatte har hatt inntekt i den periode det søkes om dekning for i ny stilling  som erstatter stillingen hos den konkursrammede arbeidsgiver, dekker Lønnsgarantiordningen ikke mer enn den del av lønnskravet som overstiger lønnen hos ny arbeidsgiver.

De ovennevnte begrensninger kan medføre at den ansatte ikke får full dekning fra Lønnsgarantiordningen for sitt krav.  

Krav ut over lønnsgarantiordningen

Ytterligere dekning for den ansattes krav kan oppnås dersom konkursboet har tilstrekkelige midler som skal deles ut til kreditorene.  I så fall kan den ansatte også få dekket lønn for den del av oppsigelsestiden som går utover 30 dager etter konkursåpningen samt feriepenger opptjent tidligere enn året før konkursbegjæringen.  Bostyrer skal gi de ansatte informasjon om hvorvidt boet er i en slik stilling.

Behov for bistand?

Adnor Advokat har lang erfaring med å bistå privatpersoner og næringslivsklienter i spørsmål om blant annet inndrivelse av gjeld, konkurs og arbeidsrett. Send gjerne en henvendelse via vårt kontaktskjema, eller direkte til den enkelte advokat. Vi har hovedkontor i Trondheim, men har også lokalkontorer på Hitra, Frøya og Kyrksæterøra. Vi bistår hovedsakelig klienter i Trøndelag, men tar også saker i resten av landet.

Skrevet av: advokat/partner Trond O. Aspaas

Trond har juridisk embetseksamen fra 1987, med arbeidsrett som spesialfag. Han har siden dette jobbet som advokat og partner i andre advokatfirmaer i Oslo og Trondheim, før han kom inn som partner i Adnor Advokat AS i august 2019.

Trond har lang erfaring innenfor både privatrett og forretningsjus, deriblant arv/skifte og arbeidsrett. Han har også lang erfaring som oppnevnt bostyrer i konkursbo ved flere skifteretter/tingretter, og jobber mye med restrukturering, insolvens og konkursbehandling.