Far må betale barnebidrag til tross for at barnet bodde hos mor i strid med bindende rettsforlik

Høyesterett har i en dom fra 23. september 2024 avgjort at en far må betale barnebidrag til tross for at barnet bodde hos moren i strid med et bindende rettsforlik.

Foreldrene hadde avtalt at datteren skulle bo fast hos faren, men datteren ble likevel boende hos moren. Høyesterett var enig med NAV i at det er avgjørende for plikten til å betale barnebidrag hvor barnet faktisk bor, og ikke hva som er avtalt.

Faren ble ikke hørt med at dette svekker incentivene til å respektere lovlig etablerte bostedsordninger, og viste til at dette hensynet må ivaretas ved reglene om tvangsfullbyrdelse av slike avgjørelser. I slike saker skjer tvangsfullbyrdelse ved avhenting av barnet eller tvangsbot etter barneloven § 65. Manglende overholdelse av avtale om fast bosted kan også være straffbart etter straffeloven § 261.

Høyesterett viser til at barnelovens ordlyd, formål og system taler for at det faktiske bostedet er avgjørende for plikten til å betale barnebidrag. Retten var heller ikke enig i at utbetaling av bidrag til den som har barnet boende hos seg i strid med en rettslig bindende ordning, gir økonomisk kompensasjon for å ikke respektere den bindende ordningen. De viste til at den som har barnet boende hos seg vanligvis betaler mesteparten av de løpende kostnadene ved forsørgelsen, uavhengig av om ordningen er i tråd med det som er fastsatt eller ikke. Retten la derfor til grunn at en ordning der barnebidraget holdes tilbake fordi ordningen er rettsstridig, vil frata barnet retten til forsørgelse fra begge foreldre.

Du kan lese hele dommen fra Høyesterett (HR-2024-1686-A) på lovdata her.