I kjølvannet av et samlivsbrudd er det sterke følelser i sving, uavhengig av årsaken til bruddet. For barna vil et samlivsbruddet nesten uten unntak oppleves som dramatisk. Tidligere ble foreldrenes uenighet om hvor barna skulle ha fast bosted og hvilken samværsordning som skulle gjelde, benevnt som barnefordelingssaker. Dette er et begrep man har gått bort fra, og i dag benytter man i større grad begrepet foreldretvist.
Ved samlivsbrudd der partene har barn under 16 år er foreldrene pliktige til å stille til mekling ved Familievernkontoret. Dette gjelder både for ektefeller og for samboere. Enkelte par har kommunisert godt med hverandre underveis i bruddsituasjonen og presenterer en omforent løsning for barna i første meklingsmøte.
For andre par kan det være et høyt konfliktnivå, og man har behov for flere meklingstimer ved familievernkontoret. Der avstanden mellom partene er stor hender det at familievernkontoret anbefaler partene å rådføre seg med advokat, mens andre tar kontakt med advokat på selvstendig grunnlag.
Dersom foreldrene ikke klarer å enes om bosted og samværsordning bringes tvisten inn for domstolen. Det er et vilkår for å reise sak at foreldene kan fremlegge gyldig meklingsattest. Denne kan ikke være eldre enn 6 måneder.
I saker etter barnelova eksisterer egne saksbehandlingsregler, omtalt som KOF-modellen. KOF står for konflikt og forsoning. Retten kaller partene og deres prosessfullmektige inn til saksforberedende møter, der man gjerne forsøker en samværsordning en periode før man har et nytt møte. I neste møte blir samværsordningen evaluert. Veldig ofte er en rettsoppnevnt sakkyndig med i møtene. Den sakkyndiges mandat blir tilpasset hver enkelt sak. Foreldrene gjennomfører samtaler med den sakkyndige, og ofte vil den sakkyndige vurdere samspillet mellom barn og forelder. Dette skjer gjennom hjemmebesøk.
Etter en periode med KOF-møter kan man ende opp med en permanent avtale mellom foreldrene. Dersom avstanden mellom partene fortsatt er stor, og konfliktnivået vedvarer må man gå til hovedforhandling, altså en rettsak. Utfallet av en rettsak er en dom, altså at det dommeren i saken som fatter en beslutning om hva som anses å være til barnets beste.
Gifte foreldre har automatisk felles foreldreansvar for felles barn. Det samme har ugifte foreldre med felles bostedsadresse. Etter samlivsbrudd/skilsmisse vedvarer felles foreldreansvar dersom partene ikke avtaler annet. Man kan også få dom på at en av partene skal ha foreldreansvaret alene.
Den som har foreldreansvaret har rett og plikt til å ta avgjørelser på vegne av barnet. Har partene felles foreldreansvar tas avgjørelser i felleskap. Begge foreldre kan ha foreldreansvar selv om barnet har fast bosted hos en av foreldrene.
Det tidligere begrepet daglig omsorg er erstattet med fast bosted. Barn kan ha fast bosted hos en av foreldrene, eller hos begge. Den forelder som er bostedsforelder har en noe utvidet beslutningsmyndighet på vegne av barnet.
I saker som havner for retten vil domstolen avsi dom på hos hvem av foreldrene barnet skal bo fast hos.
Tidligere begrep, delt omsorg, er barneloven endret til delt fast bosted. Der foreldrene avtaler delt fast bosted har de lik beslutningsmyndighet, og evner å samarbeide til det beste for barnet. Mange kaller denne ordningen for 50/50.
Domstolen kan i særlige tilfeller avsi dom på at barnet skal ha delt fast bosted. Dette forutsetter at domstolen finner delt fast bosted til det beste for barnet etter en konkret vurdering. Domstolen kan ikke avsi dom på delt fast bosted av hensyn til en rettferdighet mellom foreldrene.
Den av foreldrene som ikke bor sammen med barnet har rett til samvær. Omfanget av samværet kan avtales eller fastsettes i dom. Man kan ha samvær med barnet inntil halvparten av tiden selv om man ikke er bostedforelder. Også her kommer 50/50-begrepet inn i dagligtalen. Det betyr at man kan ha fast bosted hos en av foreldrene, men samvær med den andre inntil 50% av tiden.
Det er også viktig å være klar over at barnet har rett til samvær med begge sine foreldre. Begge foreldre et ansvar for at barnets samværsrett til oppfylt. Omfanget av samværet kan avtales mellom foreldrene eller fastsettes i en dom. Retten kan også komme til en avgjørelse om at samvær ikke er til barnets beste.
Barn over 7 år skal bli hørt. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet, og vekten av barnets uttalelser øker etter hvert som de blir eldre. Fra 12 år skal barnets ønsker tillegges stor vekt. Det er altså en utberedt misforståelse av barnet bestemmer bosted selv fra det er 12.
Adnor Advokat AS bistår til enhver tid parter i spørsmål som gjelder foreldreansvar, fast bosted og samvær med barn, samt økonomisk deling etter samlivsbrudd. Der det er mulig forsøker vi å bidra til at partene blir enige slik at saken kan løses i minnelighet, men flere av våre advokater har også lang erfaring med å føre familiesaker for retten i de tilfellene det ikke er mulig å løse saken utenom retten.
Send gjerne en henvendelse via vårt kontaktskjema, eller direkte til den enkelte advokat.