Dine rettigheter som forbruker

Forbrukere inngår ofte avtaler med næringsdrivende om smått og stort. Ikke sjelden opplever de samme forbrukerne at de ikke får det de har forventet – det kan for eksempel være feil med gjenstanden som er kjøpt, skader på gjenstanden, eller at gjenstanden blir levert forsinket. I slike tilfeller er forbrukeren gitt en særlig beskyttelse i forbrukerkjøpsloven, som inneholder flere rettigheter for forbrukeren som i utgangspunktet ikke kan fravikes ved avtale.

Hva er "forbrukerkjøp"?

Forbrukerkjøpsloven gjelder for avtaler om kjøp inngått mellom forbrukere og næringsdrivende. Du regnes som en forbruker dersom du ikke hovedsakelig opptrer i næringsvirksomhet – for eksempel ved at man kjøper en bil til privat bruk. Motsatt er en «næringsdrivende» en person/virksomhet som hovedsakelig opptrer i næringsvirksomhet – bruktbilforhandlere, elektronikkbutikker, sportsbutikker og båtforhandlere ansees eksempelvis alle som næringsdrivende etter forbrukerkjøpsloven.

Hva er en kjøpsrettslig "mangel"

Det kan være mange årsaker til at man ikke får den varen man etter loven har krav på: Kanskje det kort tid etter et bilkjøp oppstår reparasjonskrevende feil ved bilen, for eksempel et motorhavari eller batterihavari. Dette er typiske situasjoner som kan oppstå ved forbrukerkjøp, men grensedragningen mellom hvilke feil selger er ansvarlig for og ikke, er ikke alltid like lett å dra, og det kan i slike tilfeller være nyttig, og i noen tilfeller viktig, å få bistand med prosessen fra en advokat.  

Før forbrukerkjøpsloven ble vedtatt, var det et alminnelig krav ved kjøp at man skulle få «vanlig god vare». Denne regelen gjelder ikke i dag i sin opprinnelige form for forbrukere, da forbrukerkjøpsloven i stedet angir reglene om hvilke krav som stilles til varer man kjøper av næringsdrivende. Disse kravene fremgår av forbrukerkjøpsloven § 15 og § 16.

I stedet for kravet til «vanlig god vare», stiller forbrukerkjøpsloven i dag krav til at varen skal «svare til det forbrukeren har grunn til å forvente ved kjøp av en slik ting når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper». Dette alternativet er særlig aktuelt dersom det foreligger feil ved varen som ikke kan karakteriseres som typiske slitasjeskader – dette kan for eksempel foreligge dersom varen, eller deler av varen, vanligvis har en forventet levetid som er lengre enn det den faktisk hadde.

Det kan også foreligge mangler ved varen dersom selger ikke har opplyst om forhold ved varen eller dens bruk som selgeren måtte kjenne til og som forbrukeren hadde grunn til å regne med å få. Dette forutsetter dog at unnlatelsen av å gi informasjonen har virket inn på avtalen – for eksempel ved at man ikke ville inngått avtalen dersom man hadde fått informasjonen eller ville inngått avtalen på andre vilkår dersom var blitt gjort kjent med informasjonen.  

Et siste praktisk eksempel på at det foreligger en kjøpsrettslig mangel er dersom varen ikke svarer til opplysninger som selgeren har gitt om varen i sin markedsføring eller ellers. Dersom selgeren har gitt lovnader om varen som ikke gjenspeiler den faktiske tilstanden til varen, vil dette alternativet være aktuelt.

Uansett er det et krav om at feilen forelå ved risikoovergangen, det vil si på tidspunktet for overtakelse av varen. Forbrukerkjøpsloven gir altså ingen beskyttelse mot feil som i sin helhet oppstår under forbrukerens eie. Grunnen til at jeg skriver «i sin helhet», er at selger kan være ansvarlig for feil som har oppstått som en følge av at varen ble solgt med en svakhet som først materialiserte seg i en feil på et senere tidspunkt.

Det er vanligvis forbrukeren som må bevise at feilen var tilstede ved overtakelsen, men en viktig bestemmelse i forbrukerkjøpsloven er at feil som viser seg innen seks måneder fra overtakelse skal forutsettes å ha vært tilstede ved overtakelsen – for slike typer feil er det altså selgeren som må bevise at feilen ikke var tilstede ved overtakelsen.

«Som den er»-kjøp

Ikke sjelden ser man i kjøpekontrakter at det er inntatt et forbehold om at varen selges «som den er», «as is», «som forevist» eller lignende. Et slikt forbehold betyr imidlertid ikke at man står helt uten rettigheter dersom varen viser seg å være i dårligere stand enn forutsatt.

Også her gir forbrukerkjøpsloven en særlig beskyttelse til forbrukere. Selv om varen er solgt «som den er», foreligger det en mangel ved varen dersom det er gitt feil eller mangelfulle opplysninger om varen, eller dersom varen holder dårligere stand enn forbrukeren med rimelighet hadde grunn til å forvente på bakgrunn av forbeholdet, kjøpesummens størrelse og forholdene ellers.

Et «som den er»-forbehold øker likevel terskelen for hva som ansees som en mangel etter forbrukerkjøpsloven og ikke, og man bør derfor være ekstra oppmerksom før man inngår avtaler med slike forbehold.

Reklamasjon

Dersom man har fått en vare som ikke holder den kvaliteten som loven forutsetter, må man snarest mulig, og i hvert fall innen «rimelig tid», gi selgeren beskjed om dette – man må «reklamere».

Dersom reglene for reklamasjon ikke følges, kan du miste retten til å gjøre ditt krav gjeldende ovenfor selgeren: Dette betyr at man mister retten til å få mangelen rettet, heve kjøpet, få omlevert varen eller få prisavslag på kjøpet. Dersom man er misfornøyd med den varen man har fått er det derfor viktig at man handler tidlig – og jo før, desto bedre.

Reklamasjonsfristene etter forbrukerkjøpsloven bygger på et todelt system – den «absolutte» reklamasjonsfristen og den «relative» reklamasjonsfristen.

Den «absolutte reklamasjonsfristen» innebærer at forbrukeren må reklamere innen to år etter forbrukeren overtok gjenstanden, eller innen fem år for varer som ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lengre. Dette betyr imidlertid ikke at man kan vente til like før den absolutte reklamasjonsfristen utløper med å reklamere over feil. Man må uansett reklamere innen «rimelig tid» etter at man oppdaget feilen eller burde ha oppdaget feilen.

Rettigheter dersom det foreligger en kjøpsrettslig mangel

Dersom varen ikke lever opp til forbrukerkjøpslovens krav, kan forbrukeren kreve retting av mangelen, omlevering av tingen, prisavslag, heving av kjøpet og/eller erstatning.

Retting av mangelen skal skje innen «rimelig tid», uten kostnad og uten vesentlig ulempe for forbrukeren, og uten risiko for at forbrukeren ikke får dekket sine utlegg av selgeren. Selgeren har en rett til å forsøke å utbedre mangelen, men har vanligvis ikke rett til å foreta mer enn to rettingsforsøk. Dersom selgeren har brukt opp disse forsøkene, er det nærliggende å kreve prisavslag eller heving av kjøpet.

Ved omlevering stilles det krav om at selgeren kan levere en «tilsvarende» vare til forbrukeren og ta den mangelfulle varen tilbake. Dette alternativet er ikke alltid like praktisk, da det ikke alltid er realistisk å finne en «tilsvarende vare». Har man for eksempel kjøpt en bruktbil, kan det være vanskelig å finne en tilsvarende modell med tilsvarende utstyrsliste og kilometerstand.

Prisavslag og heving kan kreves dersom mangelen ikke rettes innen «rimelig tid» eller dersom varen ikke omleveres av selgeren. Prisavslaget skal da tilsvare tingens verdi i mangelfull og kontraktsmessig stand på leveringstiden. Heving av kjøpet kan man kreve dersom mangelen ikke er uvesentlig, og heving innebærer at selger får varen tilbake mot at kjøpesummen føres tilbake til kjøper. Etter loven er det ved hevingsoppgjøret tilstrekkelig at kjøper stiller varen til selgers disposisjon, og det er således ikke nødvendig at kjøper pådrar seg kostnader i forbindelse med hevingsoppgjøret.

Angrerett

Reglene om angrerett følger ikke av forbrukerkjøpsloven, men har en egen lov kalt noe så enkelt som angrerettloven.

Angrerettloven gjelder ved salg av varer og tjenester til forbruker, når den næringsdrivende opptrer i næringsvirksomhet, og avtalen inngås ved fjernsalg eller salg utenom faste forretningslokaler. Dersom man selv oppsøker selgeren ved sin forretning, har man i utgangspunktet ingen angrerett. Dersom man derimot kjøper en vare på julemarked, ved dørsalg eller telefonsalg, er angrerettloven aktuell.

Dersom man har kjøpt en vare eller en tjeneste utenfor selgers faste forretningslokaler, har man i utgangspunktet en angrerett som varer i 14 dager fra man har overtatt varen. Denne angrefristen blir derimot forlenget med 12 måneder etter utløpet av 14-dagersfristen dersom selgeren ikke ga opplysninger om angreretten før/ved kjøpet. Sistnevnte gjelder likevel kun dersom selgeren ikke i ettertid gir forbrukeren opplysninger om angreretten – dersom dette gjøres etter kjøpet, løper fristen i 14 dager etter forbrukeren mottok disse opplysningene.  

Forbrukerkjøpsloven inneholder som nevnt ingen angrerett til forbrukere. Loven gir likevel forbrukeren en adgang til å avbestille en vare. Betingelsen for denne avbestillingsadgangen er at varen enda ikke er levert til forbrukeren. Når varen først er levert, kan man ikke avbestille. Et annet viktig poeng dersom man ønsker å avbestille en vare, er at man kan bli holdt erstatningsansvarlig for økonomisk tap som følger av avbestillingen.

Hva kan gjøre dersom selger motsetter seg reklamasjonen?

Dersom selgeren motsetter seg forbrukerens reklamasjon, kan man ta saken inn for forliksrådet eller Forbrukerklageutvalget.

Forbrukerklageutvalget avgjør tvister i forbrukersaker ved kjøp av varer, håndverkertjenester og ved spørsmål om angrerett. Før Forbrukerklageutvalget kan behandle saken, må det imidlertid mekles imellom partene. Regien under meklingen har Forbrukertilsynet, som vil kontakte partene for å forsøke å løse saken ved at partene inngår en avtale om minnelig løsning. Dersom meklingen ikke fører noen vei, vil saken sendes videre til Forbrukerklageutvalget, som kan avgjøre saken. Avgjørelsen vil være bindende for begge parter dersom ingen av partene bringer saken inn for domstolene. Saksbehandlingen er for øvrig gratis, og både meklingen og behandlingen i Forbrukerklageutvalget foregår skriftlig.

Et annet alternativ er å ta saken inn for forliksrådet. Forliksrådet er et domstollignende organ som behandler saker med tvistesum under kr. 200.000,- og/eller saker hvor én eller begge parter ikke har vært representert ved advokat. Målet i forliksrådet er, i likhet med i Forbrukerklageutvalget, å løse saken på et minnelig vis. Dersom slik løsning ikke finnes, og minst én av partene ber om det, kan forliksrådet avsi en bindende dom/avgjørelse i saken.

Behandlingen i forliksrådet er i motsetning til Forbrukerklageutvalget ikke gratis, og den som taper i forliksrådet må vanligvis erstatte motpartens sakskostnader (utgifter til advokat, reise mv.) begrenset til et bestemt beløp. Behandlingen i forliksrådet skiller seg videre fra behandlingen i Forbrukerklageutvalget ved at den er muntlig og at det vanligvis er et krav om personlig oppmøte i forliksrådet.

Behov for bistand?

Adnor Advokat har lang erfaring med å bistå kjøpere og selgere i saker etter forbrukerkjøpsloven, kjøpsloven, avhendingsloven og andre spesiallover. Send gjerne en henvendelse via vårt kontaktskjema, eller direkte til den enkelte advokat. Vi har hovedkontor i Trondheim, men har også lokalkontorer på Hitra, Frøya og Kyrksæterøra. Vi bistår hovedsakelig klienter i Trøndelag, men tar også saker i resten av landet.

Skrevet av: advokatfullmektig Martin Nordli Pedersen

Martin har master i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo. Han skrev masteravhandling om entrepriserett, herunder om ansvarlige aktørers (etter plan- og bygningsloven) erstatningsansvar ved tap som følge av avgitt informasjon og øvrige pliktbrudd. Han har også spesialisering innen forsikringsrett, selskapsrett, tilvirkningskontrakter og skatterett.

Martin bistår både forbrukere og næringsdrivende på en rekke rettsområder, særlig innenfor kjøpsrett og spørsmål knyttet til fast eiendom. I møte med klient er han engasjert og nysgjerrig, og søker alltid løsning på klientens vegne med klientens beste som ideal.