Forbrukerrettigheter

 

Som forbruker har man i Norge et spesielt vern i flere viktige situasjoner. Hvis du har bestilt en tjeneste eller vare, og den ikke samsvarer med det som er avtalt eller det du kunne forvente ut fra pris og omstendighetene ellers, eller den ikke blir levert i tide, kan du ha et krav mot selger. Hvis du regnes som forbruker, vil du kunne stå sterkere enn ellers.

 

Hva er «forbrukerkjøp»?

Forbrukervernet gjelder ved både kjøp av ting og tjenester. For at du skal regnes som en «forbruker», må du for det første være en fysisk person. Forbrukervernet gjelder ikke for selskaper eller andre organisasjoner. For det andre kan du ikke ha handlet som ledd i næringsvirksomhet. Det betyr at du for eksempel ikke regnes som forbruker hvis du kjøper en bil på vegne av firmaet ditt. For det tredje er det et vilkår at selgeren opptrer i næringsvirksomhet.

Hvis du kjøper en vare eller tjeneste fra en annen privatperson, er du altså ikke sikret gjennom forbrukervernet. Du kan likevel ha et krav mot selger, men reglene er på noen områder forskjellige. Du kan lese mer om dette i denne artikkelen om kjøpsrett.

 

Forbrukervernet i lovverket

Det er flere lover som kun gjelder ved salg av varer og tjenester til forbrukere, for eksempel forbrukerkjøpsloven fra 2002, bustadoppføringsloven fra 1997 og håndverkertjenesteloven fra 1989. I tillegg finnes det lover som gjelder både i og utenfor forbrukerkjøp, men som inneholder egne regler for forbrukere som gir et sterkere vern. Dette gjelder for eksempel avhendingsloven fra 1992, som gjelder ved kjøp av bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom.

Alle disse lovene begrenser muligheten til å avtale vilkår som er mindre gunstige for forbrukeren enn det som følger av loven.

 

Hva kan man kreve?

For at du skal ha et krav mot selger eller tjenesteyter må varen eller tjenesten ha en kjøpsrettslig «mangel» eller den må være levert for sent.

Det er ikke alle typer feil som utgjør kjøpsrettslige mangler som selger har ansvaret for. Hvis du kjøper en eldre, billig bruktbil, må du for eksempel forvente at det kan bli behov for noe vedlikehold, også kort tid etter kjøpet. På samme måte kan man normalt ikke forvente at en brukt bolig har samme standard som en nyoppført bolig.

En vare har vanligvis en mangel hvis den ikke er i samsvar med det som er avtalt, ikke svarer til det forbrukeren kunne forvente ved kjøp av en slik vare. Det samme gjelder hvis selger har holdt tilbake viktige opplysninger eller gitt feil informasjon. Hvis selger har tatt forbehold om at varen selges «som den er», eller med annet tilsvarende forbehold, skal det likevel mer til før det foreligger en mangel.

Hvis det foreligger en mangel eller forsinkelse, kan du kreve at selgeren retter mangelen eller oppfyller sin del av avtalen. Videre kan du ha krav på prisavslag, erstatning for tap du har hatt som følge av mangelen. I noen tilfeller er det også aktuelt å heve hele avtalen. Det betyr at man setter avtalen til side, noe som forutsetter at avtalebruddet ikke er uvesentlig.

 

Tvister knyttet til bilkjøp

Adnor Advokat har et samarbeid med NAF, hvor vi tilbyr juridisk rådgivning til NAF-kunder i bil- og trafikksaker til gunstige priser. Du kan lese mer om samarbeidet med NAF her.

Gjennom samarbeidet med NAF, her vi opparbeidet oss lang erfaring i saker som gjelder reklamasjoner etter kjøp av ny bil eller bruktbil, og tvister etter reparasjon av bil. Vi kan vurdere om du har et krav og gi råd om hvordan saken kan løses.

Tvister med selger av bil er typisk også dekket gjennom rettshjelpsdekningen i bilforsikringen, slik at man kan få dekket kostnader til advokatbistand. I så fall betaler man selv en fast og en flytende egenandel, mens forsikringsselskapet dekker resten opp til et visst beløp. Vi undersøker rutinemessig om klienten har rett til dekning av advokatkostnader når vi tar imot oppdrag.

 

Husk å reklamere!

Hvis du mener at varen eller tjenesten du har kjøpt er mangelfull eller levert for sent, må du «reklamere» til selger i tide. Det betyr at du må varsle selger om at du påberoper mangelen eller forsinkelsen. Du må gi beskjed om hva du mener er feil, og du bør også varsle om hva du krever.

Som regel gjelder det en absolutt reklamasjonsfrist på enten to eller fem år fra kjøpet. Dette er som hovedregel absolutt siste frist for å påberope seg en mangel. Mange tror at dette betyr at alle feil som oppstår og påberopes innenfor denne fristen er selgers ansvar. Det stemmer ikke. For det første er det ikke alle feil som gir grunnlag for noe krav mot selger. Feilen må, som nevnt ovenfor, utgjøre en kjøpsrettslig mangel.

For det andre må kjøper også overholde den relative reklamasjonsfristen. Kjøper må reklamere «innen rimelig tid» etter at han eller hun oppdaget eller burde oppdaget mangelen. Dette er tolket slik at forbrukeren vanligvis må reklamere senest to-tre måneder etter at han eller hun oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen.

Hvis du ikke reklamerer i tide, mister du som hovedregel retten til å gjøre forsinkelsen eller mangelen gjeldende mot selger. Da hjelper det ikke om det er åpenbart at varen eller tjenesten er mangelfull. Selgeren kan likevel ikke påberope seg at kjøperen har reklamert for sent hvis selgeren har opptrådt grovt uaktsomt eller i strid med redelighet og god tro.

 

Hva hvis man ikke blir enige?

Vår erfaring er at mange tvister lar seg løse i minnelighet, og at det kan være en fordel å få bistand fra advokat til å underbygge og argumentere for kravet. Vi er opptatte av å forsøke å løse saken raskt og at kostnadene ved saken skal stå i sammenheng med den økonomiske verdien av saken for klienten.

Det hender likevel at man ikke kommer noen vei med å reklamere til selger. Hvis det ikke lykkes å komme frem til en minnelig løsning, har vi lang erfaring med å føre saker for domstolene og med å bistå i klagesaker til ulike tvisteløsningsnemnder, som Forbrukerklageutvalget, Finansklagenemnda og Reklamasjonsnemnda for Eiendomsmeglertjenester.

Du kan lese mer om rettslig behandling av tvister i denne artikkelen om tvisteløsning.

 

Kan man angre seg?

Utgangspunktet i norsk rett er at man ikke kan avbestille eller angre kjøpet hvis man først har bestilt en vare eller tjeneste. For forbrukere finnes det likevel noen egne regler om dette.

Forbrukere kan avbestille en vare frem til den er levert. Selgeren kan i så fall ikke kreve betaling, men kan kreve avbestillingsgebyr hvis det er avtalt, eller erstatning for det tapet avbestillingen eventuelt har medført. Etter at varen er levert, kan ikke kjøper gå fra avtalen med mindre det er grunnlag for heving, eller avbestillingsrett er avtalt. Mange butikker tilbyr for eksempel bytte- og returrett på sine varer, men dette er altså ikke noe de er lovpålagt.

Selv om tjenesten er bestilt eller varen er levert, kan forbrukeren i tillegg ha rett til å angre kjøpet hvis kjøpet omfattes av angrerettloven. Angreretten gjelder som hovedregel ved forbrukerkjøp hvor avtalen inngås ved fjernsalg eller salg utenom faste forretningslokaler, typisk ved kjøp over internett. Hvis forbrukeren vil angre kjøpet, må han eller hun gi selgeren beskjed om dette innen 14 dager etter at avtale om tjeneste ble inngått eller varen ble mottatt.

 

Send gjerne en henvendelse via vårt kontaktskjema, eller direkte til den enkelte advokat.

This site uses cookies. For more information click here.