Aksjonær og selskapsbeskatning

Skattereformen innførte nye regler for beskatning av utbytte og gevinster på aksjer – fra og med inntektsåret 2006.               

                                     

Skattefritt aksjeutbytte? 

I forbindelse med skattereformen ble det vedtatt nye regler for beskatning av utbytte og gevinster på aksjer, grunnfondsbevis etc. for personlige aksjonærer/andelshavere. Den såkalte ”aksjonærmodellen” innføres fra og med inntektsåret 2006.

Aksjonærmodellen innebærer en viss beskatning av utbytte på aksjer mv. og skatt på gevinst ved salg av aksjer mv. Formålet er å redusere forskjellen i beskatning av kapital og arbeid ved å beskatte utbytte (utover et visst nivå) som alminnelig inntekt. Utbytte og realisasjonsgevinst fra norske og utenlandske aksjer skal likebehandles. Modellen legger opp til at det bare er utbytte og gevinster som overstiger en viss avkastning, som skal beskattes på aksjonærens hånd.

Skjermingsrenten blir fastsatt av Finansdepartementet i januar i året etter inntektsåret. Skjermingsgrunnlaget beregnes pr aksje, og er som hovedregel lik aksjens kostpris inkludert utgifter som har direkte sammenheng med ervervet, for eksempel meglerutgifter.

Skjermingsfradraget viser utbyttet som kan mottas skattefritt. Skjermingsfradraget settes til kostpris multiplisert med skjermingsrenten.

Skjermingsfradrag mellom ulike aksjer/aksjeerverv kan ikke samordnes. Og skjermingsfradraget kan ikke være negativt. Dersom utbytte er større enn skjermingsfradraget, vil det overskytende bli beskattet som alminnelig inntekt med 28 %.

Når aksjen realiseres skal gevinst eller tap som hovedregel beregnes på følgende måte: Fra utgangsverdien trekkes kostpris. For aksjer ervervet før 1. januar 2006, skal kostpris justeres for akkumulert RISK. Eventuell alternativ inngangsverdi kan benyttes dersom aksjene var eiet pr 1. januar 1989. Eventuell gevinst reduseres så med ubenyttet skjermingsfradrag. Eventuelt tap som skyldes at kostprisen er høyere enn vederlaget, vil være fradragsberettiget i alminnelig inntekt.

Aksjer og andeler eiet av selskaper omfattes ikke av aksjonærmodellen. Her gjelder en annen beskatningsmodell, nemlig "Fritaksmetoden". Den innebærer at selskapsaksjonærer som hovedregel skal fritas for beskatning av gevinst og utbytte på aksjer mv. Tilsvarende vil det ikke være fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer. Metoden gir muligheter for en rekke tilpasninger, som gjør det mulig å spare skatt ved transaksjoner, unngå skattetæring ved reinvesteringer osv. En skattemessig korrekt tilpasning kan derfor ha stor betydning for den enkelte virksomhets økonomi og finansielle styrke.

 

Vi bruker cookies. For mer informasjon trykk her.