Hva er en samboeravtale?

En samboeravtale er en avtale som regulerer de økonomiske forholdene samboere imellom. Juridisk sett regnes alle personer som bor sammen i et «ekteskapslignende forhold» som samboere. Selv om man lever i et ekteskapslignende forhold, er ikke de økonomiske forholdene imellom samboere regulert i ekteskapsloven, noe som gjør det nødvendig for samboere å regulere dette i en avtale. 

Hva kan avtales i en samboeravtale?

Det er i utgangspunktet ingen begrensninger for hva som kan avtales i en slik samboeravtale – her som ellers innenfor avtaleretten, så har man i utgangspunktet avtalefrihet. Loven kan likevel innskrenke avtalefriheten, og det er dermed ofte lurt å søke juridisk rådgivning når man skal skrive en samboeravtale. 

En samboeravtale bør si noe om hvem som eier hva. Særlig viktig er det at man regulerer hvem som eier de mest kostbare eiendelene – for eksempel bolig, bil og lignende, og hvordan man skal betale ned gjeld. Skal samboerne ha en lik eierandel i felles bolig? Skal de betale en lik del av gjelden? Dette er viktige tema som bør reguleres nærmere i avtalen.

Den nærmere reguleringen av hvem som eier hva kan gjøres ved at avtalen har et vedlegg med en inventarliste, hvor man lister opp de ulike eiendelene og hvem som eier dem. Inventarlisten kan oppdateres løpende, og det er da viktig at man regulerer hvordan listen skal oppdateres, for eksempel om den skal signeres av samboerne ved hver revidering.

I samboeravtalen kan man også bestemme hvordan fremtidige eiendeler skal fordeles. Dette kan gjelde eierandel i arv eller gave, avkastningen på felles investeringer eller eierskapet til fremtidige kjøp av forskjellig slag. Man kan også regulere hvem som skal overta, eller hva som skal skje med, eiendelene ved et eventuelt samlivsbrudd. 

Er det noen formelle krav til samboeravtaler?

Ved inngåelse av ektepakt mellom to ektefeller stilles det krav til både vitner og tinglysning. Ved inngåelse av samboeravtale er det imidlertid ingen slike krav – her gjelder altså avtalefriheten og formfriheten. For at det skal være klart hva som er avtalt, bør avtalen likevel settes opp skriftlig og man bør forsikre seg om at det fremgår klart hva man har ment.

Avgrensning mot dødsdisposisjoner

En samboeravtale er en «livsdisposisjon». Dette betyr at forpliktelsene og rettighetene som fremgår av avtalen kun gjelder mens man lever. En livsdisposisjon skiller seg derfor fra en såkalt «dødsdisposisjon», som inneholder rettigheter og forpliktelser som skal gjelde når noen dør. For at dødsdisposisjoner skal være gyldige, må det skrives et testament. Det stilles også særlige krav for slike disposisjoner, blant annet at to vitner må skrive under testamentet.  

Det er ikke uvanlig at man ønsker at samboeren skal overta deres felles bolig og/eller innbo dersom man dør. Dette vil da være en dødsdisposisjon, ettersom rettigheten (å overta felles bolig/innbo) inntrer når den ene samboeren dør. Dette må derfor reguleres i et testament, og man må følge de reglene som gjelder for dette. Dersom begge samboerne ønsker at den andre samboeren skal kunne overta vedkommendes andel av felles bolig og/eller innbo, kan dette gjerne gjøres ved et felles testament.

Behov for bistand?

Ta gjerne kontakt dersom du har behov for bistand fra advokat for å sette opp en samboeravtale, eller i andre spørsmål. 

Adnor Advokat har lang erfaring innenfor familie- og arverett, deriblant oppsett av samboeravtaler og testamenter og generell rådgivning. Send gjerne en henvendelse via vårt kontaktskjema, eller direkte til den enkelte advokat. Vi har hovedkontor i Trondheim, men har også lokalkontorer på Hitra, Frøya, Fosen og Kyrksæterøra. Vi bistår hovedsakelig klienter i Trøndelag, men tar også saker i resten av landet.